Drøfting,
drøfting og mer drøfting…
Her finner du tre ulike korte forklaringer
på hva en drøfting er.
I tillegg står det også om drøfting i boka
«Prosjektoppgaven» av Aage Rognsaa på
side 71 – 72 og side 76 – 80.
For sykepleiere: se boka "Metode og oppgaveskriving" av Olav Dalland på ulike steder.
For sykepleiere: se boka "Metode og oppgaveskriving" av Olav Dalland på ulike steder.
Drøfting – I
(Kilde: http://sokogskriv.no/skriving/sprak-og-stil/aa-skrive-ryddig/#Drfting)
I en teoretisk oppgave er argumentasjon og drøfting sentralt. Du kan enten drøfte ideene og begrepene
underveis, eller skille ut drøftingen i egne kapitler. Pass uansett på at du
ikke redegjør og drøfter i én og samme vending. (Skriveveileder sier: Se mer om
dette i «Drøfting – II» under.)
I en empirisk oppgave
kommer drøftingen etter redegjørelsen, og bringer sammen det som er sagt
(bakgrunn, teori, metode og funn). Noen ganger kalles drøfting for
diskusjon (fra det engelske ”discussion”).
Hvordan kan du gjenkjenne
drøftingen i en tekst? Se etter signalord
som viser at det er snakk om argumentasjon
(til forskjell fra redegjørelse). Noen slike ord er: Hvis … så
… dersom … kan det hevdes at … På den ene siden … på den andre … derfor …
Tips! Let etter argumentasjon og drøfting i andres tekster. Å studere andres tekster i tekstbasen på www.hsh.no er svært viktig for å lære å drøfte på en god måte. Be gjerne læreren
din om å anbefale bacheloroppgaver han/hun har gode drøftinger.
Tekster finner du her: http://www.hsh.no/biblioteket/studiestotte/studentoppgaver.htm
Tekster finner du her: http://www.hsh.no/biblioteket/studiestotte/studentoppgaver.htm
Drøfting – II
(Kilde: http://www.flodda.com/norsk/stilskriving/droeft.htm)
Forholdet
mellom drøfting og redegjørelse
Første
skritt for å forstå hva det vil si å drøfte, er å skille drøfting fra redegjørelse. Skillet er ikke alltid lett å se;
en og samme formulering kan fungere enten redegjørende eller drøftende,
avhengig av sammenhengen den står i. Hovedpoenget
er følgende: Å drøfte er å diskutere – med seg sjøl. Diskusjon foregår med
argumenter. Et argument er en påstand som brukes for å støtte eller svekke en
påstand. Utsagn som brukes for å støtte påstanden, kalles pro-argumenter.
Utsagn som brukes for å svekke påstanden, kalles contra-argumenter eller
motargumenter.
En redegjørelse er en ikke-normativ
formulering som beskriver eller forklarer noe om et saksforhold. Den gode
redegjørelsen er saklig og nøktern. Men strengt tatt uttrykker også
redegjørende setninger – i motsetning til spørsmål, utrop og formaninger –
påstander. Det som avgjør om ei formulering bare er redegjørende eller om den
fungerer som et argument og dermed utgjør en del av ei drøfting, er ikke hvor
lett det er å tro på formuleringa, men om den støtter eller svekker en annen
påstand.
Ofte kan
det være vrient å avgjøre om ei setning er et pro-argument eller en redegjørelse. Det finnes ingen fasit. Hvis
leseren synes formuleringa støtter påstanden som skal drøftes, fungerer
setninga som et argument, det vil si drøftende. Hvis leseren ikke synes
påstanden støttes av setninga det er snakk om, fungerer den kun som en
redegjørelse. Forfatterens intensjon med formuleringa spiller mindre rolle; det
er leseren som bestemmer.
De aller
fleste oppgaver inneholder i større eller mindre grad redegjørelse – også der
oppgaveteksten ikke ber spesielt om dette. Redegjørende
deler har sin funksjon; for å forklare ting som ikke er kjent for leseren
men som er nødvendig å kjenne til for å forstå argumentasjonen, eller for å
minne om kjente ting som leseren må ha klart for seg for å skjønne resonnementet.
Skriver
man om ting leseren må antas å kjenne dårlig, vil ofte mye av plassen måtte
brukes på redegjørelser. Ei egen form for redegjørelser er eksempler som brukes
for å illustrere eller konkretisere et generelt poeng. Gode eksempler kan gjøre
resonnementer lettere å forstå eller huske. Men man skal ikke overdrive:
Leserne trenger ikke eksempler på alt.
Drøfting og andre kjennetegn ved gode fagtekster - III
(Kilde: http://www.jbi.hio.no/bibin/diverse/skriveregler.html)
I
artikler og faglige essay er drøfting vanlig. Drøfting består i å vise evne til
flersidighet. Et emne eller en sak
ses fra flere sider, det veies for og
imot noe, og dine egne resonnementer utfordres
(Widerberg 2004 s. 66-67). (Å resonnere innebærer å følge en logisk tankerekke.)
Drøfting kan også beskrives som ”systematisk
og kritisk refleksjon” (Stene 2003 s. 106). Når du drøfter, er du på en
måte mange personer, perspektiver og
innfallsvinkler i én og samme person – først i ditt hode, og deretter i din
tekst. Under drøftingen diskuterer du med deg selv og din egen fagkunnskap.
I
oppgaver der du blir bedt om å drøfte, bør teksten din være saklig og grundig. Emnet eller
problemet i teksten bør belyses skikkelig, gjerne gjennom eksempler. Du bør henvise på innsiktsfulle måter til eksperter og teorier, og/eller bruke
relevant statistikk (Rognsaa 2004 s. 75). Begrepene i teksten (dvs.
nøkkelordene, ofte hentet fra teori) som brukes til å analysere og organisere
informasjonene, må du definere og forklare. Problematisering er bra. Ikke prøv
å framstille alt som veldig enkelt. Du kan gjerne vise nyanser og kompleksitet.
Å skrive
en god artikkel, et faglig essay eller en analyse er krevende. Du bør vise
selvstendighet, definere og belyse sentrale begreper, anvende faginnsikter,
argumentere for og imot andres og dine egne meninger, gi uttrykk for forståelse
for ulike innfallsvinkler, vise evne til systematisk tenkning og refleksjon,
bruke relevant teori og litteratur, og vekke
interesse og motivasjon hos leseren.
Hos
Rienecker & Jørgensen (2005 s. 50-51) finnes følgende innholdskriterier for gode fagtekster:
Studenten
-
demonstrerer (omfattende) kunnskaper
- viser
åpenlys selvstendighet
- har en
faglig velvalgt problemstilling
- viser
profesjonelt (og eventuelt personlig) engasjement
-
bruker, ikke bare refererer viten
-
begrunner alle valg
- viser
faglig iakttagelsesevne
- har
opplysninger som er sanne eller sannsynliggjorte
-
fokuserer, analyserer, fortolker, argumenterer, diskuterer, reflekterer,
vurderer, viser nødvendigheten av (nye) handlinger
- bruker
relevante og presise begreper og modeller
- bruker
relevant(e) metode(r) og teori(er)
- bruker
kun relevant litteratur
- bruker
litteratur som er up to date, begrunner at den brukes og vurderer den
- følger
vanlig etikk for kildebruk og dokumentasjon
